Bare et par løpesko?

For en del uker siden kom nyheten om at såleprodusenten Vibram måtte betale tilbake millioner av kroner til amerikanske fivefingers-eiere. Dette i lys av et søksmål som hevdet Vibram utnyttet falske helsepåstander om at fivefingers styrket føttene og bidro til redusert skaderisiko. I etterkant av debatten som fulgte denne saken, sitter jeg igjen med et inntrykk av at mannen i gata stiller store krav til sine løpesko.

Kanskje ikke så rart

Skoene blir som oftest plukket ut av en dyktig "løpeekspert" på en anerkjent sportsforretning. Med sine stilfulle fargekombinasjoner, står skoene utstilt side om side, hyllemeter på hyllemeter. Mange i tallet. De fleste vet knapt hvor de skal begynne. Men heldigvis trår selgeren til med en grundige behovsanalyse og trekker deretter frem noen utvalgte par. Kunden får prøve disse modellene og kanskje til og med teste dem på en tredemølle. Det ene paret skiller seg gjerne ut fra de andre og kunden forlater til slutt butikken, godt fornøyd med sine nye løpesko. Sko som har blitt  tilpasset kundens individuelle behov. Som regel for en pris mellom 1000 og 2000 kroner. Det er kanskje ikke annet å forvente at kunden ser for seg at akkurat disse skoene kommer til å presse ned løpstidene, heve kondisjonsnivået, holde skader på avstand og bidra til gode løpsopplevelser, mil etter mil.

Men hva kan vi egentlig forvente av et par løpesko?

For å kunne svare på dette spørsmålet, er det nødvendig å reflektere over hvorfor vi i utgangspunktet trenger sko til løping. Som søksmålet mot Vibram viser, har de ikke kunnet bevise at de minimalistiske skoene fivefingers gir brukerne de påståtte helsefordelene. Et annet tilfelle oppsto for noen år tilbake, da Reebok ble møtt med et liknende søksmål mot markedsføringen av deres "Easytone-sko". Utfallet ble det samme den gangen: Reebok måtte betale tilbake millioner av kroner til kunder som hadde handlet i den tro at skoene ville gi dem sterkere legger, rompe og lår. Felles for disse og andre løpeskoprodusenter, er at ingen kan vise til vitenskapelige beviser for at nettopp deres skomodeller gjør sluttbrukeren til en bedre løper, gir helsemessige fordeler eller reduserer risikoen for skader. Det er fordi det ikke finnes noen slike beviser. Verken for minimalistiske løpesko eller vanlige, myke løpesko.

Mye tyder derfor på at løpesko i seg selv, ikke er fordelaktig for løperen

Dette betyr imidlertid ikke at løpesko er helt bortkastet. Det handler mer om det å forstå hvilke effekter løpesko og ulike løpeskodesign har på kroppen, og bli klar over at skoene i utgangspunktet begrenser kroppens naturlige bevegelsesmønster. En mer hensiktsmessig tilnærming til løpesko vil derfor være å finne sko som tillater oss å løpe på en naturlig måte. De siste fem årene har jeg brukt mye tid på å finne en slik skotype. Sko som tillater meg å løpe som jeg vil, uten (eller i minst mulig grad) å påvirke løpsteknikken. Jeg har vært veldig opptatt av at løping skal være en avkobling fra hverdagen og skape glede. Derfor har det også vært viktig for meg å finne løpesko som gjør at jeg kan løpe skadefritt, slik at jeg ikke lengre trenger å bruke så mye tid og krefter på å tenke på skoproblemer. På denne måten kan jeg i stedet fokusere på andre, positive sider ved løping og være i stand til å nyte løpeturene mine i mye større grad enn tidligere. 

Jeg fant ut at løpesko med et minimalistisk design virket å være de mest hensiktsmessige skoene til løping. En slik skotype bruker jeg nå både som fritidssko og som løpesko. Hvis jeg bruker sko i det hele tatt. Jeg har også funnet ut at jeg kan bruke barbeint løping som en slags "mal" på hvordan jeg i utgangspunktet burde løpe, slik at jeg blir mer oppmerksom på hvordan jeg løper når jeg igjen snører på meg skoene. Denne løsningen har bidratt til at jeg nå ikke trenger å bekymre meg for at skoene mine blir en begrensning når jeg går eller løper. Jeg kan fint løpe og gå lengre distanser hver dag, uten å oppleve skader, irritasjoner eller annet ubehag. Nettopp derfor er jeg veldig opptatt av fortelle andre mennesker om mine erfaringer og håper å kunne bidra til at flere finner gleden av noe så enkelt som det å løpe.

Min definisjon av minimalistiske sko:

  • En tynn, flat og fast såle (<8 mm)
  • En fleksibel såle som kan vri og vendes alle veier
  • Vid forfot, slik at tærne kan spre seg

Selv om minimalistiske sko fungerer utmerket for meg, er det ikke dermed sagt at det vil fungere like godt for alle andre. Likevel tror jeg at alle som en vil oppnå visse fordeler ved å bruke minimalistiske sko og forsøke å reflektere over hvilke effekter ulike typer sko har på kroppen. Det som er viktig å huske på dersom du har benyttet myke og godt oppbygde sko mesteparten av livet, er at minimalistiske sko stiller større krav til deg og hvordan du bruker skoene. Det kan være nyttig å se på det som en læringsprosess, der du skal tilegne deg en ny ferdighet. Slik som en innsidepasning i fotball. Dersom du aldri har spilt fotball tidligere og skal slå din første innsidepasning, vil nok en slik pasning være ganske klønete og av lav kvalitet. Da må du forsøke å lære deg hvordan utførelsen av pasningen bør være og reflektere over hvordan du kan forbedre denne ferdigheten. Etter lang tid med mye trening, vil utførelsen av pasningen forbedre seg mye etter som du mestrer teknikken. Det samme gjelder også for barbeint og minimalistisk løping. Det vil kanskje oppleves merkelig og uvant i starten, men det betyr dermed ikke at du bør holde deg unna. Er du villig til å sette av godt med tid, skal du se at resultatene kommer etter hvert.

 

Skoene løper ikke for deg, de løper med deg

 

Lykke til!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Bare Andreas

Bare Andreas

26, Målselv

Jeg er bare en helt uvanlig ung mann. Utdannet innen idrett, går (løper ofte) mine egne veier og bruker ikke alltid sko.

Bare besøk så langt.

Kategorier

Arkiv

hits